stell og pleie av hunden

 Biologiske fakta:

Ø      Fødes blind og døv

Ø      Øynene åpnes 12 døgnet

Ø      Tispemelk de 3 første ukene

Ø      Avvenning med melka 6-8 uker.

Ø      4 uker kommer tennene, som felles ved 4 mnd alderen igjen.

 Kjønnsmodenhet:

Ø      hannhunden kjønnsmodnes ca 9 mnd

Ø      tispen får sin første løpetid ved 6mnd alderen

Ø      små raser er som oftest tidligere utviklet

 løpetiden:

Ø      normalt ved 6mnd alderen (den første)

Ø      og så med 6 mnd mellomrom = 2 ganger i året, dessverre hender det at det er kortere intervaller mellom løpetidene, pga livskvaliteten hos menneskene er så gode at de tillater flere kull i året.

Ø      Varer i ca 3 uker. 10 til 13 døgnet er tispa mest parringsvillig (individuelle variasjoner.)

 Parring:

Ø      Skill aldri 2 hunder som har parret seg, pga de kan skades alvorlig, snakk heller med veterinær etterpå.

Ø      Pga opphopning av blod i hannhundens penis henger de sammen fra noen minutter til ca 30 min, etter parringen.

 Drektighet:

Ø      63 døgn + - 5 dager.

Ø      Tispa ”rer opp senga” like før fødselen

Ø      8-10 timer er ikke unormalt, om kullet er stort.

Ø      Dverghunder og raser med unaturlig bygning kan få store problemer og må ofte ta keisersnitt.

Ø      Dvergrasene føder ofte færre valper enn større raser…

 Falsk drektighet:

Ø      Hun får veer

Ø      Lager senga

Ø      Tar til seg ting som blir valpene hennes

Ø      La tispa være i fred m/ sine ”valper”

Ø      Vanligvis går det over etter 1 ukes tid

Ø      = ikke unormalt.

 Hundens anatomi:

Ø      Læren om kroppens ytre og indre bygning

Ø      Uansett rase = har alle like mange bein, muskler, innvoller og tenner

Ø      Det finnes hunder som har unormale proporsjoner (avviker fra det normale), men som er blitt normalisert i rasestandaren til hunden. ( de som har ansvaret for slike raser burde ta mer hensyn til funksjonen enn hva som er vakkert (men som ikke fungerer))

 

Skjelettet og tennene

Ø      300 forskjellige bein

Ø      42 tenner,

Ø      saksebitt og tangbitt er naturlig bittform

Ø      sterkt avvikende bitt kan gi problemer.

 

Muskler og bevegelser:

Ø      musklene består av muskeltråder som er festet til de forskjellige delene av skjelettet med bindevevsbånd.

Ø      Hunder har 3 gangarter: gang, trav og galopp

 

  STELL AV HUNDEN.

 Liggeplassen:

Ø      Valpens første natt bør være på soverommet, risikoen for dette er at det blir permanent.

Ø      Liggeplassen skal være trekkfri

Ø      De liker å ligge under møbler (som om ei hule).

Ø      Skal hunden ligge i hundegården skal den ha et TREKKFRITT hundehus som er godt isolert og passer til hundens størrelse, slik at den kan varme opp huset med kroppsvarmen sin.

 

Kontroller hunden

Ø      Tren fra valpen er liten å se på munn, ører, poter, pels osv

Ø      Da vet du hvordan hunden din ser ut når den er frisk.

Ø      Studer slik at du vet, hvor mye hunden din spiser drikker, hvordan avføringen er (farge, konsistens), se på fargen på tannkjøtt, øynene og hvordan den er i pelsen, da kan du avsløre sykdom før de gjør utslag.

Ø      Kroppstempraturen på hund er ca 38 gr

Ø      Om du er flink å se over hunden regelmessig, kan du avsløre uregelmessigheter, og gjøre noe med det før det er gått for langt, veterinær er ikke alltid så billig.

 Tennene:

Ø      Nye tenner i 4mnd alderen, sjekk over at melketennene løsner før de permanente tennene kommer. Slik at de kan bli trukket og du unngår feilstillinger

Ø      De skal være tannsteinfrie, du kan pusse tennene med en tannskrape. Om de tar tannsteinene være der kan tannkjøttet blir rødt, betent, illeluktende, og tennene kan løsne.  Mindre hunder er mer plaget med tannstein

Ø      Be veterinæren undersøke tenner som er slått i stykker = tannråte kan da forekomme.

Ø      Se over tennene, det kan sette seg fast pinner, beinfliser og lignende, mellom tennene/opp i ganen, der kan gi infeksjoner i tannkjøttet.

Ø      Grå/ gulaktig farge på slimhinner i munn/øye varsler om at noe er galt i kroppen, kontakt da veterinær.

 Øynene:

Ø      Ømfintlig for trekk, pass på at hunden ikke får trekk på seg i bilen

Ø      For slappe øyenkanter får lett støv og skitt inn der, det bør tørkes rent med lunket vann og bomull

Ø      Kniper hunden øyet sammen/ slimhinnene er røde = tyder det på en skade eller betennelse = KONTAKT da veterinær med en gang.

Ø      Øyesalve skal kun brukes om veterinæren har anbefalt det.

 Ørene:

Ø      Ørene tåler ikke trekk

Ø      Det skal være ørevoks i det ytre øret, i vokset fester det seg en del skitt, som taes vekk med bomull/ ørepinne, men det er viktig at skitten kommer ut og ikke lengre inn i øret.

Ø      Lukter øret vondt og skitten kommer fort igjen skal veterinær kontaktes, det kan være bakterier, soppinfeksjon eller øremidd.

Ø      Hunder m/hengeører er ofte mer plaget med øresykdommer, her kan du forebygge med å klippe hårene rundt øreåpningen slik at luft kommer til.

 Potene:

Ø      Om hunden ikke har ubehag skal ikke tredeputene smøres inn med noe, men det er viktig å skylle av skitt og salt når en har vært på tur.

Ø      Om tredeputene skal smøres inn finnes det gode potesalver på markedet.

Ø      Langhårede hunder får ofte problem med hårvekst mellom putene, slik at skitt samles og håret tover seg sammen til harde klumper som gnager og gir infeksjoner.  Klipp derfor hårene mellom putene = forebyggende.,

Ø      Om tredeputen er skadet skal den vaskes med desinfeksjonsmiddel og sett på en vanlig sokk med bred tape= slik at hunden ikke slikker. Om hunden ikke lar såret være i fred slik at det holder seg tørt er det best å kontakt veterinær.

 Klørne:

Ø      For lange klør kan føre til at de sprekker på langs noe som er megavondt

Ø      Grunnen til dette er fordi eieren ikke klipper klørne ofte nok, og er en helt unødvendig plage for hunden.

Ø      Valpen skal derfor allerede i 8ukes alderen godta kloklipping.

Ø      Hovedregelen her er at valpen aldri skal få kunne kave seg løs når du klipper klørne. Hold labben fast uansett, bli ikke sint eller vis medlidenhet, la den kjempe til den forstå at han ikke kommer noen vei med det. Når den har roet seg ned kan du klippe og da får den ros.  Dette er bra lederskapstrening, vinner valpen kampen kommer den til å bruke samme metode neste gang og da holder den på lengre.

Ø      Tenk for et nederlag det må være når noen andre må klippe klørne til din egen hund????

Ø      En riktig klippet klo skal vær rund og uten skarpe kanter.

 Pelspleie:

Ø      Viktig å forstå at en langhåret hund har et enormt pelspleiebehov

Ø      Kamming og pelsstell må trenes på fra valpestadiet

Ø      Om pelsen blir tovet er det best å klippe pelsen, enn å styre på med kamming

Ø      Uansett pelstype, skal den holdes ren, det betyr at hunden skal bades når pelsen er skitten og lukter vondt.

Ø      Pass på øre og øye under bading

 Utøy:

Ø      Kommer ikke av dårlig stell

Ø      Om hunden klør seg hissig og oftere enn vanlig = gå da gjennom pelsen for eventuelle funn.

Ø      Finner du ikke utøy, kan du bade hunden 2 ganger med 10-12 dagers mellomrom for å være på den sikre siden.

Ø      Det er forskjellig typer utøy: flått, hundelus, hundelopper. Alle disse har forskjellige behandlingsmåter, det er derfor viktig å finne ut vilken sort det dreier seg om.

 Hannhundens forhud:

Ø      Skal behandles ved symptom fordi lidelsen kan spre seg til urinlederen

Ø      Forebyggende tiltak: tørk skitten hud under magen, om hunden virker irritert og slikker seg mye kan du spyle inn desinfeksjonsmiddel (mild type), det skummer inntil slimhinnene er rene

 Hundens ende:

Ø      Kontrollere ofte under halen, spesielt langhårede raser

Ø      Vær oppmerksom på om det er evt. betennelse i analkjertelen.

 

Vaksinering:

  1. Valpesyken:

Ø      Symptomer: brekninger, diaré, rennende nese og øyne

Ø      Kan gå over til en nervøs form med krampeanfall og rykninger

Ø      Overlever hunden får den som regel varige men.

Ø      Rammer både valper og voksne hunder

  1. Smittsom leverbetennelse (HCC)

Ø      Symptomer: høy feber, økt tørste, blødninger i slimhinnene, ømhet i buken, brekninger og diaré.

Ø      Spres gjennom urin som inneholder viruset lenge etter sykdommen er overstått.

Ø      Hunder som overlever blir som regel helt ok igjen og immune.

  1. Paroinfeksjon

Ø      Rammer hardest unge og gamle hunder

Ø      Symptomer: kraftig brekninger og blodig diaré

Ø      Er meget smittsom og har alvorlige følgesykdommer bl a hjertemuskelskader

  1. Kennelhoste:

Ø      Svært smittsom virussykdom

Ø      Symptomer: vedvarende tørrhoste, snapping etter luft og voldsomme brekninger.

Ø      Følgesykdommer er hovne mandler og svelg, bronkitt, lungebetennelse, infeksjon i bihuler og nese.

Ø      Det kan ta 3-4 mnd før luktesansen er tilbake til det normale.

 

7-8 uker      Parvosprøyte 1

12 uker        Parvosprøyte 2

valpesyke/HCC

kennelhoste 2

16 uker        Parvosprøyte 3

kennelhoste 2

12mnd          Revaksinering mot

valpesyke / HCC

deretter parvo- og kennelhoste-

vaksine hvert år.

Valpesyke/ HCC annethvert år.

 

For hunder som skal delta på prøver

Og utstillinger må det fremlegges

Vaksinasjonsattest som er max

2 år gammel…….

Tekstboks: 7-8 uker      Parvosprøyte 1
12 uker        Parvosprøyte 2
valpesyke/HCC
kennelhoste 2
16 uker        Parvosprøyte 3
kennelhoste 2
12mnd          Revaksinering mot
valpesyke / HCC
deretter parvo- og kennelhoste-
vaksine hvert år.
Valpesyke/ HCC annethvert år.
 
For hunder som skal delta på prøver
Og utstillinger må det fremlegges
Vaksinasjonsattest som er max
2 år gammel…….
Vaksineringsprogram

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 Innvollsparasitter:

Ø     

o       avmagring,

o       dårlig vekst,

o       nedsatt kondisjon,

o       Tufset,

o       glansløs pels,

o       brekninger, diaré,

o       oppsvulmet buk,

o       blodmangel

Tekstboks: o       avmagring, 
o       dårlig vekst,
o       nedsatt kondisjon,
o       Tufset, 
o       glansløs pels, 
o       brekninger, diaré, 
o       oppsvulmet buk, 
o       blodmangel
Mest vanlig hos valper

Ø      Tegn på parasitt angret er:

 

 

 

 

 

 

Ø      Spolorm:

-         Sterkt angrepne valper kan føre til at veksten hemmes

-         Symptom: vekselvis diaré og hard avføring, oppkast av hele nøster med mark.

Ø      Bendelorm:

-         6 forskjellige typer bendelorm som går på hund.

-         De kommer alltid som larver via mellomverter f. eks lopper, lus, krepsdyr, ferskvannsfisk, harer, rotter, mus, storfe, geit, svin rådyr med mer.

-         Symptom: flate små ledd kan sees i avføringen, men så lenge hodet sitter igjen i tarmen vil nye ledd alltid produseres.

Ø      Hakemark:

-         Hakeormen gjør mer skade, og i alvorlige tilfeller kan hunden dø.

-         Den haker seg fast i slimhinnene i tynntarmen og suger blod.

-         Symptom: blodmangel, blodig diaré, lungebetennelse, kløe, avmagring.

ORMEKURER:

Ø      Reseptfrie

Ø      Få informasjon av vet om hvilken type som passer til din hund/formål

Ø      Har hunden kraftig angrep, bør du rådføre deg med vet

Ø      6-10 timer etter ormekuren kan du kanskje se døde spolormer i avføringen

Ø      gjenta ormekuren etter 10 dager.

Ø      Avføringen må fjernes slik at andre hunder ikke blir infiserte

Ø      Om det er snakk om bendelorm, må vet kontaktes for å få et spesielt middel for å bli kvitt parasitten.

 

HVOR MYE MAT SKAL HUNDEN HA:

Ø      Er valpen overforet kan den vokse for fort og bli for tung

Ø      Da utsetter du valpen for unødige påkjenninger, som kan føre til forstyrrelser i veksten (kan vises som halting)

Ø      Hunder trives bedre både fysisk og psykisk om den er i normalt hold.

Ø      Valpen skal kjennes stram og fast i kroppen.

Ø      Matmengde behovet variere like mye som menneskets.

Ø      Tykke hunder får for mye mat, og tynne hunder får for lite (om de ikke er syke, parasitter, stoffskiftefeil)

Ø      Om du velger å gi valpen din ferdiglaget eller hjemmelaget mat vurderer du selv. Valpen trenger mye protein for å bygge opp kroppen, men ikke så mye at det øker den normale veksthastigheten.

Ø      En voksen frisk hund, tåler ganske variert kosthold. Hunder som er i forskjellig fysisk aktivitet må man tenke nøye gjennom kostholdet, slik at hunden får i seg de næringsstoffene den trenger.

 

VANN:

Ø      Nødvendig for alle funksjoner

Ø      For lite fører til uttørring

Ø      70% av kroppen består av vann

Ø      en arbeidende hund skal ofte tilbyes vann, selv om det ikke er varmt

Ø      om hunden har diaré/oppkast må vi være nøye med at den får i seg væske, om den kaster alt opp, skal vet kontaktes.

 ER HUNDEN SYK:

Ø      over 39 grader og under 37,5 må vet kontaktes, tempen skal måles i enden

Ø      følge med urin/ avføring (mengde, farge, konsistens), vanninntaket.

Ø      Se over hele hunden etter sår/skader som du kanskje ikke har oppdaget

Ø      Løpetid??

Ø      Avvik i lengre tid ang: matvaner, humørforandringer uten grunn, kontakt vet.

Ø      Heller en gang for mye enn en for lite

 HUNDEAPOTEKET:

v     Gasbind/ bomull

v     1 rull elastisk bind

v     enkeltmannspakninger

v     sterile kompresser

v     plaster av ulike slag/ plastposer

v     sårrenseværske (klokhexidin)

v     globoid (1/2 tbl pr 25 kg kroppsvekt, 2 ganger pr døgn)

v     saks

v     hoggormtab.

v      

Tekstboks: v     Gasbind/ bomull
v     1 rull elastisk bind
v     enkeltmannspakninger
v     sterile kompresser
v     plaster av ulike slag/ plastposer
v     sårrenseværske (klokhexidin)
v     globoid (1/2 tbl pr 25 kg kroppsvekt, 2 ganger pr døgn)
v     saks
v     hoggormtab.
v      

 

 

 

 

 

 

 

  

 

 

HUNDEFORSIKRING:

v     Veterinærer i dag behandler og helbreder de mest kompliserte lidelser

v     Men dette koster en hel del med penger, for hunden er ikke like heldige som mennesker som får dekket en del av folketrygden

v     Det er derfor viktig å ha en forsikring som dekker veterinærutgifter ved skader og sykdommer. Veterinærutgifter dekker ikke vaksiner og rutinekontroller.

v     Om valpen ble forsikret før 4mnd og begge foreldrene er frirøntget dekker forsikringen arvelige betingede leddlidelser som HD/AA. Men den dekker ikke lidelser som hunden hadde da den ble forsikret.

v     Du kan også ha den dødsforsikring. Den dekker om hunden dør, blir stålet, forsvinner og lignende.

 

 TEMPERATURER:

v     Kulde: hundene bor nå for tiden innendørs, og må uten videre tåle temperaturforskjeller på +20 og mange minusgrader. Spesielt tynnpelsede hunder har det ikke særlig godt i slike forhold (bruk gjerne hundefrakk).

v     Så lenge hunden er i aktivitet klarer den seg bra. I forbindelse med trening, kurs o.l. blir det alltid dødtid. Sørg da alltid for at hunden har noe å sitte på, og noe som kan beskytte ryggen.

v     Husk at inne hunder får lett kuldekrampe.

v     Varme: det burde egentlig være unødvendig å advare mot dette MEN??

v     Bilen må stå i skygge, husk at solen flytter seg …

v     30 grader er maks hva en hund skal utsettes for.

v     Husk også at under kjøring blir bilen varm, og da er det viktig å huske at hunden er ømfintlig mot trekk. Det beste her er å bruke ei gardin eller en film på ruta, slik at sola ikke kommer rett inn på hunden.

v     HUSK at hundens behov for vann øker når det er varmt.